Hever blikket i Tromsø

Olav Christopher Jenssens maleriserie The Infinitive i og rundt rådsrommet i Medisin- og helsefagbygget i Tromsø oppfordrer til å løfte blikket og la tankene vandre fritt før eventuelle vedtak fattes.

Kunstneren er her fotografert under åpningen av utstillingen «Olav Christopher Jenssen. Estragon» i Hannover tidligere i år. De sirkulære verkene i bakgrunnen bærer samme navn som maleriserien «The Infinitive», i MH2s rådsrom i Tromsø, og har åpenbare likheter. Foto: Holger Hollemann /dpa/NTB scanpix

Tekst Mona Gjessing 

– Det var viktig for meg å gi bildene en aktiv funksjon i rommene. Dette løste jeg ved å skyve samtlige malerier frem, ved å montere dem noen centimeter ut fra veggen. Slik har de blitt påståelige og slik krever de å bli sett, sier Olav Christopher Jenssen. Det er også et viktig element at hvert av bildene kan dreies rundt.

Kunstner Olav Christopher Jenssen. Foto Selma Amalie Jenssen

– Slik befinner de seg i en vedvarende tilblivelse. De kan roteres på nytt og på nytt, og jeg kan i prinsippet lage den rytmiske komposisjonen som er best egnet til ethvert tidspunkt. Bildene kan fikseres i én posisjon eller de kan dreies videre. The Infinitive er et uttrykk for åpenhet og et mangfold av muligheter, og komposisjonen er skapt tett på min forestilling om bruken av de aktuelle rommene, sier Jenssen.

Olav Christopher Jenssen er en av Norges mest anerkjente og utstilte samtidskunstnere i internasjonal sammenheng, og er representert i institusjoner som Museum of Modern Art, Marta Herford Museum, Astrup Fearnley Museet og Nasjonalmuseet. Siden midten av 1980-årene har han vært bosatt i Berlin.

Der arbeider han som professor i maleri ved Kunstakademiet i Braunschweig i tillegg til at han skjøtter sin egen omfattende virksomhet. For tiden arbeider han med tresnitt til en bokutgivelse i Tyskland knyttet til Jon Fosses korte prosatekster. Han er også i gang med to utstillinger i Berlin, nok en bokutgivelse og to skulpturer som er innkjøpt til Elvebredden Kunstpark i Lillestrøm.

Opp gjennom årene har Jenssen produsert en rekke ruvende kunstprosjekter i offentlige bygninger, arbeider som virkelig tar de salene de er montert i. Et nærliggende eksempel er Lack of Memory II i Helga Engs hus (UiO, 1994) og nå sist den femten meter høye veggen Slik livet er; en frihåndstegning i metallisk sølv og grått på Edvard Munch videregående skole, som ble ferdigstilt til åpningen i 2015. The Infinitive befinner seg imidlertid i motsatt ende av skalaen: De 28 sirkulære, bevegelige bildene måler kun 40 cm i diameter.

Sju av verkene fra maleriserien The Infinitive på sin rettmessige plass i rådsrommet i Medisin- og helsefagbygget i Tromsø. Foto: Kjell Ove Storvik
The Infinitive 8, Foto: Foto Kjell Ove Storvik

– Det å arbeide stort og det å arbeide smått handler om mye av det samme for meg: å forholde seg til en indre kjerne. Jeg forflytter meg inn i et bilde og så bestemmer jeg meg for hvor stort det skal være. Jeg arbeider i ulike formater, gjerne parallelt. Jeg vandrer gjennom forskjellige teknikker, materialer og størrelser. Jeg kan male bittesmå bilder med store pensler og store bilder med små pensler. Jeg vier uansett alle bilder like mye oppmerksomhet uavhengig av størrelse, understreker Jenssen.

Olav Christopher Jenssen har ikke gitt de abstrakte bildene i serien The Infinitiveindividuelle titler, men komposisjonene har likefullt, både koloristisk og formmessig, hver sin helt spesielle karakter. Noen av motivene skaper et illusjonistisk inntrykk av et rom som strekker seg uendelig langt innover, mens andre gir assosiasjoner til organiske, amøbeliknende former og bittesmå skapninger som kun lar seg observere gjennom mikroskop. Enkelte komposisjoner er bygget opp av enkle streker, andre av lag på lag av forskjelligartede mønstre og ekspressive, tilsynelatende hurtig påførte penselstrøk.

– Min forestilling om rådsrommet og forværelset som noe opphøyet, lukket og en smule fornemt var ikke helt i samsvar med de faktiske forhold, humrer Jenssen.

– Jeg endte imidlertid opp med å kjenne meg ganske fornøyd med rommenes nøkterne karakter. Materialvalget jeg endte opp med — disse industritekniske platene i aluminium og skumplast — har jo også et visst nøkternt preg som passer inn. De 28 arbeidene har for øvrig vært svært tidkrevende å lage, med bruk av Gesso-grunning og fire-fem ganger vannsliping og mange, mange lag akrylmaling før endelig fernissering med blank lascaux-lakk. Jeg ønsket også å ivareta det praktiske aspektet knyttet til den offentlige plasseringen, og nå er det faktisk slik at bildene kan vaskes uten at de går i stykker. De er på en måte usårbare, sier Jenssen.

Les mer alle kunstprosjektene ved UiT Norges Arktiske Universitet Campus Tromsø, MH2.

Del denne artikkelen