”Still Life”

Av Snorre Sundquist, Husbanken Hammerfest.

I disse dager presenterer kunstneren Kjell-Erik Ruud sitt prosjekt ”Still Life” på Hanselv der et gammelt hus er lyssatt bak en vegg av is. Vakkert, imponerende og spektakulært.

Premiehus
Huset bak isveggen er et såkalt Premiehus type A50 tegnet av arkitekt Jens Selmer. Høsten 1944 ble som kjent Finnmark og Nord-Troms utsatt for total rasering ved at den tyske okkupasjonsmakten gjennomførte ”den brente jords taktikk” under tilbaketrekkingen. Dette medførte at omtrent alt av boliger og bygninger manglet helt ned til Lyngen ved krigens avslutning våren 1945.

Husbankens rolle
Norske myndigheter ønsket å gjenreise Finnmark og Nord-Troms så raskt som mulig, og et av virkemidlene var etableringen av Den Norske Stats Husbank som ble opprettet ved lov av 1. mars 1946. Husbanken skulle gjennom å formidle gunstige lån og tilskudd sikre en rask gjenreisning av landsdelen. For å komme fort i gang med det praktiske arbeidet ble Finnmarkskontoret først etablert i Harstad sommeren 1945. Husbankens kontor i Hammerfest kom først i gang i slutten av 1946 og overtok etter hvert ansvaret for boligbyggingen. Selv om hovedfokuset var boligreisning, kan det nevnes at mangel på kapital og materialer gjorde at Husbanken de første årene finansierte boliger, fjøs, forretningsgårder mv.

Arkitektkonkurranse
Det var et ønske fra myndighetene at gjenreisningen skulle skje hurtig og gi en bedre boligstandard enn det man hadde tidligere. For å oppnå dette satset man for en stor del på prefabrikerte typehus som skulle produseres i sørnorge, og som kunne reises på en enkel måte på byggeplassen. Byggemåten var konstruksjoner av reisverk eller plankelaft. Isolasjon var mangelvare. Høsten 1945 avholdt Gjenreisningsdirektoratet en stor arkitektkonkurranse for å komme fram til noen typer småhus som kunne anbefales. Det kom inn 392 forslag, hvor man valgte ut 12 til premiering. Det som er interessant er at av de tolv utvalgte var hele fem tegnet av arkitekt Jens Selmer – herunder altså type A50. Jens Selmer var født i 1911, utdannet i Stockholm og startet egen praksis i 1944. Han regnes som en av de mest benyttede boligarkitekter etter krigen, og som en del av gjenreisningen ble det bygd ca. 800 såkalte Finnmarkshus etter hans tegninger. Selmer døde i 1995.

Gjenreisningsboligen
Selv om gjenreisningshusene kan være nokså forskjellige, har de gjerne noen felles trekk som går igjen. Grunnflaten er rektangulær eller tilnærmet firkantet, kjellermuren ofte ganske høy – grensende til det vi i dag vil definere som sokkeletasje. Etasjehøyden er en eller to fulle etasjer (knevegger ble ikke sett som heldig), og ildstedene ble lagt til en felles pipe som var plassert mest mulig midt i huset. Koblede vinduer og en relativt bratt takvinkel med taktekking av papp eller skifer. Innvendig var stue og kjøkken plassert på hovedplanet, med bad og vaskerom i kjelleren og soverom på loftet. De aller fleste boligene hadde innlagt vann og toalett. Dette er konstruksjoner som er solide og energibesparende og tåler vårt vekslende og til tider ekstreme klima.

Huset på Hanselv
Dersom huset på Hanselv er bygget nøyaktig etter Jens Selmers tegninger, så har dette huset tre soverom på loftet mot sjøen, -trapp, gang og bad bakover mot riksveien. På hovedplanet er det kjøkken m/spiseplass, spiskammers, stue, gang, bislag og vindfang. I tillegg inneholder tilbygget på siden en relativt stor bod og noe så fint som en glassveranda. I kjelleren finner vi vaskerom m/skyllekar, egen rullebod, matbod og badstue foruten trapp/gang. Det er åpenbart at dette huset nok framsto som et ”drømmeslott” da det sto ferdig i 1949. Tradisjonelt ble husene i Finnmark gjerne malt i klare, friske farger – mange mener det er for å kompensere den nakne og karrige naturen – men uansett passer den okergule fargen perfekt for huset der det ligger fritt og åpent.

Hvordan påvirket gjenreisningen oss
I de senere år har det vært en diskusjon om i hvor stor grad det er nødvendig det er å ta vare på den kulturarven som gjenreisningshusene representerer. Noen oppfatter kanskje gjenreisningstiden som et eneste stort overgrep mot befolkningen, der myndighetene kontrollerte alt ned til den minste spiker. Andre mener denne arkitekturen virkelig gjenspeiler vår lokale ”sjel”. Uansett må vi konstatere at ut fra datidens ressurser var gjenreisningen et imponerende løft som vi kan være stolte av. I Finnmark var det totalskadet 10.563 boliger, og pr. 1/1-1960 var det gjenreist og tatt i bruk 13.398 boliger. Man kan også spekulere på i hvilken grad gjenreisningen påvirket finnmarkingenes lynne og væremåte. Etter krigen ble klasseskillet på mange måter opphevet, fattig og rik, fisker og grosserer, bodde stort sett i samme type bolig og deltok på like vilkår i gjenoppbyggingen av samfunnet.

”Still Life”
Når Kjell-Erik Ruud gjennom sitt prosjekt ”Still Life” nå lyssetter en fraflyttet bolig på Hanselv, så setter han samtidig fokus på en viktig og dramatisk periode av vår historie!