Statsrådsseksjoner og presserom. Oppdragssum: NOK 1 800 000.

Presserommet er lokalisert i 1. etasje i T9, mens de to statsrådsseksjonene befinner seg i 4. og 7. etasje. Alle områdene inneholder en veggflate i betong på hhv 6 x 12 m og 6 x 6 m (over to etasjer) som tilhører samme stamme i bygget. Kunstutvalget ønsker veggbaserte, stedsspesifikke arbeider på disse tre veggene. I presserommet er veggflaten synlig fra foyer gjennom en glassvegg. I statsrådsseksjonene befinner de seg i det mest åpne og representative området ved atkomsten til seksjonen.

Presserommet er tenkt som åsted for pressekonferanser og møter som arrangeres flere ganger i uka. Disse er som regel åpne for inviterte og journalister med pressekort. I endel tilfeller formidles utdrag av slike pressekonferanser gjennom fjernsyn og andre massemedia, slik at kunstverket også vil kunne synliggjøres på denne måten.

Statsrådsseksjonene oppleves av utenforstående som mer skjermet og unntatt fra innsyn. Utvalget ønsker nettopp å spille på kontrasten mellom det svært synlige og tilgjengelige presserommet, og de mer utilgjengelige arealene i statsrådsseksjonene, der den iverksettende makten er konsentrert. Utvalget ser også en interessant kontrast mellom stedet der beslutninger blir fattet og der de blir formidlet til offentligheten. Utvalget ser for seg at et kritisk kunstverk som forholder seg til begge disse områdene, vil kunne problematisere maktens forhold til massemedia, offentligheten og til innbyggerne, som maktens legitimitet bygger på.

I statsrådsseksjonene ser utvalget et potensial for kritisk kunst som, uten å fungere støtende eller krenkende, kan virke bevisstgjørende i forhold til statsrådenes ansvar og posisjon. De kunstneriske arbeidene i statsrådsseksjonene vil derfor kunne tydeliggjøre målet om kunst som ytring. Utvalget ser slike ytringer som påkrevet ikke bare i det offentlige rommet, men også i ”maktens korridorer”.

Kunstutvalget tenker seg altså at det skal skapes en kunstnerisk forbindelse mellom disse tre områdene; visuelt, tematisk og/eller konseptuelt. Det vil naturligvis bli en stor utfordring for kunstneren at de tre veggene ikke kan sees samtidig, samtidig som hun skal arbeide med dem under ett. For brukerne av bygget vil denne sammenhengen snart bli tydelig. For besøkende må verkene fungere hver for seg, samtidig som sammenhengen mellom dem kan gi en tilleggsdimensjon til forståelsen av arbeidet. Man kan også tenke seg at kunstneren står for noen formidlingsmessige grep, for eksempel en publikasjon som viser alle veggene under ett.

Kunstutvalget har valgt å reservere også de øvrige veggene på den samme bærende konstruksjonen/stammen oppover i bygget. Disse veggflatene befinner seg i møterom på hver etasje. Utvalget ønsker ikke nødvendigvis at alle skal inneholde kunstverk, men å vente med løskunst, dekor og fargesetting på disse veggene inntil kunstprosjektene i statsrådsseksjoner og presserom er klarlagt. Slik kan veggenes visuelle uttrykk avstemmes med hverandre. Dette kan evt. skje i samråd med kunstner.


Gjennomføring

Prosjektet utlyses gjennom en internasjonal åpen prekvalifisering med søknadsfrist ultimo juni. Pga. prosjektets krevende karakter, forbeholder utvalget seg retten til å kunne velge kunstnere som ikke har meldt seg i prekvalifiseringen. Kunstnerne som engasjeres til inneprosjektene må vurderes i forhold til hverandre og til Do Ho Suhs prosjekt, slik at man oppnår en estetisk og representativ balanse som fungerer produktivt innenfor helheten.

Med utgangspunkt i de innkomne søknadene og evt. andre mulige kandidater, tas det sikte på direkte oppdrag, alternativt å invitere til en lukket idékonkurranse med 2-3 deltakere dersom dette er mer hensiktsmessig.

Utvalget tror det vil bli nødvendig å arbeide i nær dialog med kunstneren som skal stå for presserom/statsrådsseksjoner. Det må derfor legges opp til en prosess og et valg av kunstnere som gjør dette mulig.