Direktør Gro Krafts tale ved Falstadsenteret 6. juni 2010

Kjære alle venner av Falstad, kjære alle kunstinteresserte, dear artists.

Kunst på et sted som Falstad risikerer mye. Dersom kunsten ikke forstår sin kontekst, kan den framstå som noe fremmed. Den kan ses som en respektløs intervenering i en sårbar sammenheng, nesten som et nytt overgrep, eller som en estetisering av ondskapens arena. Selv om kunstens spesielle privilegium i mange sammenhenger kan være å utgjøre det perspektiverende – det kritiske blikket utenfra – finnes det steder og situasjoner der varsomhet, respekt og forståelse må være utgangspunktet for kunstens nærvær. Falstad er et slikt sted.

Det må altså finne sted en etisk refleksjon knyttet til kunstens oppgave på dette stedet, fordi kunstens nærvær i denne konteksten først og fremst er etisk begrunnet, framfor estetisk. Stedet Falstad, historisk og i nåtid, reflekterer samtidig i sitt meningsinnhold noen av etikkens grunnproblemer, og da særskilt forholdet til ondskapen som fenomen. Vurdert i en kunstsammenheng vil den komplekse problemstillingen om representasjon og fremstilling av dette fenomenet, både etisk og estetisk stå sentralt. Mange er kjent med Theodor Adornos utsagn om at ”det er barbarisk å skrive dikt etter Auschwitz”. Spørsmålet om historisk erindring i sin alminnelighet blir også tydelig i forhold til dette stedet, slik det bl. a kommer til uttrykk i en stadig aktuell diskusjon om det som gjerne betegnes som det historiske monumentets ”krise”.

Slike betraktninger lå bak KOROs ønske om å delta i kunstprosjektet som ville komme på Falstad da vi allerede før det forelå som byggeprosjekt ble kontaktet av Stiftelsen Falstadsenteret. Vår den gang oppnevnte kunstkonsulent Søren Ubisch utarbeidet en såkalt forprosjektanalyse som drøftet Falstad som historisk sted. Relatert til spørsmålet om kunstens oppgave og hensikt på Falstad sies det der bl a: ”Gårdsrommets språkbilde er i sin intensitet og konsentrasjon å likestille med et kunstverk. For dem som besøker gårdsrommet vil det gi følelsesmessige opplevelser på samme måte som for den aller beste kunst. De får med seg et bilde som ikke glemmes.”

Framfor å tilføre senteret kunstverk i form av fysiske manifestasjoner, ble det påpekt at kunstens oppgave isteden kunne være å tydeliggjøre Falstads meningsinnhold som symbol. Kunsten skulle utdype og diskutere senterets formål som et kunnskapsfelt i bevegelse. Kunsten skulle gjenspeile denne dynamikken ved å være tidsavgrenset og skiftende.

Dette var i korte trekk bakgrunnen for opprettelsen av prosjektet Falstad Kunst, et samarbeidsprosjekt mellom Falstadsenteret, Nord-Trøndelag fylkeskommune og KORO. Det økonomiske utgangspunktet var de avsatte midlene til kunst i KORO i forbindelse med rehabiliteringen av Falstadbygningen. Prosjektet har senere også blitt gitt økonomisk tilskudd fra Norsk kulturråd og Fritt ord, fra fylkeskommunen, fra Levanger kommune og fra Falstadsenteret selv.

Som direktør i KORO er jeg svært glad for å være her i dag i visshet om at prosjektet i høy grad har oppfylt de opprinnelige intensjonene. Workshopen på Falstad høsten 2007 med ulike fagpersoner som deltakere var en god oppstart på prosjektet og la premissene for den videre tenkningen. Utstillingen i fjor sommer med installasjoner av de norske kunstnerne Siri Austen og Roddy Bell ble gjennomført etter en nasjonal konkurranse. Den viste til fulle kunstens potensial til å vise krigens ugjerninger som historie og samtid. Som en del av den utstillingen fulgte så seminaret ”Historien, kunsten og samtiden” i september 2009 der kunstverkene ble presentert og diskutert og satt inn i bred faglig kontekst.

Vi har erfart at Falstad Kunst så langt har satt i gang mange tanker og refleksjoner, og ikke minst gode samtaler mellom faglige miljøer som ellers ikke er i en alltid like åpenbar forbindelse med hverandre.

Today we have reached the second temporal art project, with the two international works Fresh Cherries by the polish artist AnnaBaumgart and Second Journey by the Serbian artist Darko Stojkov. Their works will be presented by our art consultant Per Formo in just a few moments. But I would like to salute the two artists for being here, and for having the courage and the stamina to work with such extremely difficult and disturbing subjects as rape, the negligence of women experiences as well as the personal and collective experiences of the extreme traumatic events of war. These are not obvious themes for contemporary artists. But the fact that we have artists like Baumgart and Stojkov, facilitate us with important and new reflections on the history of wars and human experiences in confrontation with the embodiment of evil and with the problem of evil. Thank you, Anna Baumgart and Darko Stojkov.

For et sted som Falsatd er denne internasjonale orienteringen som disse to kunstnerne representerer naturlig, siden det under krigen var fanger fra mange land på Falstad. De fleste fra Sovjetunionen, Polen og Jugoslavia. På hver sin måte er disse kunstverkene sterke manifestasjoner av elementer fra krigens fangehistorie.

Så forstår vi at det også i år vil bli avholdt et seminar i forlengelsen av utstillingen, med temaet ”Art and the Painful Heritage”.

KOROs økonomiske midler rakk ikke helt fram til årets prosjekt, men vi setter nettopp derfor stor pris på å bli invitert til åpningen av denne utstillingen som en fortsettelse av det vi har vært med på å starte opp. Dette sier oss at disse temporære prosjektene er blitt et samarbeidsprosjekt i ordets egentlige forstand, et samarbeid båret oppe av et felles ønske om at Falstad også skal være et sted for kunst. Takk til Falstadsenteret og Nord-Trøndelag fylkeskommune, foruten de øvrige økonomiske tilskuddspartnerne, fordi dere har arbeidet så hardt for å få dette til.

Men det er jo også slik at et slikt arbeid ofte bæres oppe av et personlig engasjement, og det er særlig to personer vi vil nevne her for deres årelange innsats for kunstprosjektet;

Falstadsenterets direktør Tone Jørstad og kunstkonsulent Per Formo. Den andre kunstkonsulenten, Anna Helga Henning, kom til etter hvert og har også bidratt sterkt til den gode utviklingen i prosjektet. Ja, og naturligvis alle gode krefter ved Falstadsenteret; det er jo mye som skal stemme når kunsten skal implementeres i senterets faglige utviklingsarbeid på denne måten.

Det er ingen overdrivelse å si at kunstprosjektet ved Falstad, Falstad Kunst, representerer noe helt spesielt i KOROs virksomhet, både pga sin tilknytning til dette stedet og dets historie, men også ved sin temporære innretning. Men kanskje særlig fordi man ved disse grepene har gjort historien aktuell og igangsatt en dyptgående refleksjon.

Jeg ønsker både publikum og Falstadsenteret lykke til med utstillingen, og med seminaret til høsten! Takk for interessant samarbeid og takk for oppmerksomheten.