Karlsen (f. 1952) og Bisgaards (f. 1962) syv monumentale skulpturer i hvit betong markerer teatret som et kunstens hus på en burlesk og leken måte. Samtidig har verket De syv musene og teatermaskottene også kunstnerisk tyngde og alvor. Kunstnerne har tenkt seg de sju skulpturene som inspirerende muser, hvor teatret kan hente inspirasjon til å tematisere tilværelsens mangfold: fra den respektløse lekenheten og den sanselige kraften til det monumentale og døden som vi ikke unnslipper. Det hvite, monumentale formatet og musenes identiske, men ulikt oppdelte kroppsformer viser til antikkens skulpturer, slik vi ofte ser dem i fragmenter på museer. Skulpturenes dukkelignende hoder kan assosieres med antikkens teatermasker.

Teatret har ikke bare fått muser. Fra teaterfoajeen kan man se en liten rød bronsehund som skuer utover havet. Når en forestilling starter inne i teatret, logrer den med halen. Dette er den ene av teatrets to maskotter, to røde, små og litt malplasserte bronsehunder. Med sine korte bein og lange ører er de to hundene i følge kunstnerne totalt uegnet for et liv i nordområdene, men deri ligger også deres sjarme.

INGHILD KARLSEN og BO BISGAARD
De syv musene og teatermaskottene, 2005, skulptur / skulpture

MARTINE LINGE
Oscenare, 2005, objekter / objects

INGE PEDERSEN
En midtsommernatts drøm, 2005, bygningskeramikk / building ceramics

Kunstneriske konsulenter / Art Consultants: Marit Landsend og Per Formo
Arkitekt / Architect: Vulkan Arkitekter AS
Sted / Place: Tromsø