Svalbard globale frøhvelv

av Dyveke Sanne

Volumene i byggets tak og øvre fasadefront er fylt med trekanter av høyreflekterende, syrefast stål i forskjellige størrelser som er vinklet opp i forhold til hverandre. Sammen med andre lysbrytende elementer som dichroisk speilglass og prismer, vil disse kaste omgivelsene og lyset tilbake i alle retninger.

Bygget vil reflektere sollys og lys, etter årstid og tid på døgnet. I mørketiden vil andre lyskilder overta. Lyset utgjør en komplementær størrelse til det mørke som er gravd ut i permafrosten innenfor og vil være med å signalisere frøhvelvets posisjon til enhver tid.

Frøhvelvets indre er beskyttet mot innsyn. Likevel reflekterer innholdet bestemte betydninger og en kompleksitet som rammer oss. Fra det øyeblikket vi blir klar over dets eksistens blir vi også minnet om vår egen posisjon i helheten og jordas tilstand. Frøene forplikter for en framtid. De er kopier til et mangfold som krever en syklisk repetisjon i handling framfor en stadig tro på den utpekte originalen og det lineære framskrittet.

Speilflatene røper heller ikke noe bakenforliggende innhold. De kopierer og kaster tilbake det de mottar. Nær nok kan man se seg selv i speilingene, lenger unna blir man en del av landskapet eller blendet av lyset som reflekteres. Refleksene innebærer likevel en sammenstilling og innbyrdes forskyvning som forandres etter betrakterens ståsted.

Intensjonen for kunsten har vært å bidra til å reflektere tanken på Svalbard globale frøhvelv.