OLAFUR ELIASSON I SVALBARD FORSKNINGSPARK

KORO inviterte i 2004 Olafur Eliasson til Svalbard Forskningspark i Longyearbyen for å utfordre ham til å lage et kunstverk med utgangspunkt i de unike naturforholdene i det arktiske området. Eliasson tok utfordringen, og har nå ferdigstilt et lysbasert verk med tydelig signatur av hans sentrale kunstneriske motiv; forholdet mellom lyset vi oppfatter og det reelle lyset. Med bygget som instrument og vindusfasaden som linse, kan verket betraktes som en del av arkitekturen. Det kan også assosieres med naturfenomen som nordlys og regnbue. Verket påvirkes bevisst av årstidene, hvor vindusflatens utsikt i mørketiden markeres av verkets lysspill, mens sommerhalvåret preges av det naturlige lyset og utsikten mot fjorden.

Dette sier Eliasson selv om prosjektet:

- Installasjonen tar utgangspunkt i vår oppfatning av lys og farge, og drar veksler på de ekstreme lys- og mørkeforholdene på Svalbard. I de mørke vintermånedene vil en spotlight, som er plassert på den nordlige delen av Svalbard Forskningspark, lyse opp åtte striper med holografisk glass i foajeen. En sentral ide ved verket er samproduksjon; menneskene på Svalbard Forskningspark bidrar til fargeproduksjonen. Jeg har installert en enkel eksperimentell innretning – en spotlight og holografiske lysstriper – som blir til farger kun når folk ser på den. Farger som sådan eksisterer ikke. De er en mental størrelse. Og det jeg oppfatter som gult, kan andre kanskje oppleve annerledes. Som ved andre former for persepsjon, er ikke fargesyn ensartet og universelt, men i stor grad et individuelt anliggende.

Verdens nordligste utstillingssted?

Svalbard Forskningspark åpnet i 2006 i Longyearbyen, og samler i dag det omfattende og internasjonale forskningsmiljøet på Svalbard. Det stjerneformede bygget er hevet på 390 stålpeler for å motstå det tøffe arktiske klimaet, og består av Universtitetssenteret på Svalbard (UNIS), Norsk Polarinstitutt, kulturhistorisk magasin for Sysselmannen på Svalbard, og nye lokaler for Svalbard Museum. Med sine 8500 kvadratmeter, er ikke Forskningsparken bare Longyearbyens største bygning, men også muligens verdens nordligste utstillingssted.

Islandsk-danske Olafur Eliasson (1967) er en sentral kunstner innen internasjonal samtidskunst. Han har stilt ut på den internasjonale kunstarena siden 1990-tallet, og er representert i private og offentlige samlinger verden over. Det store gjennombruddet kom med installasjonen The Weather Project i Tate Modern i London i 2003, samme år som han representerte Danmark under Venezia Biennalen. Norske prosjekter inkluderer et stedsspesifikt verk i Moss under Momentum i 1998, og Fellesprosjektet i 2006 for Nasjonalmuseet. I 2007 samarbeidet han med Kjetil Thorsen fra Snøhetta Arkitekter på Serpentine Gallery Pavillion i London, og arbeider for tiden med et kunstprosjekt for KORO i Nytt Operahus i Bjørvika. Kunstneren bor i Berlin.

Nyttige lenker for mer informasjon:

www.olafureliasson.net

www.unis.no

www.operautsmykking.no

www.snoarc.no

Spørsmål vedrørende UNIS/Svalbard Forskningspark kan rettes til:

Eva Therese Jenssen , informasjonskonsulent, UNIS

eva.therese.jenssen@unis.no